Buorit juovllat - God jul

Her kommer litt om julesanger og juleforberedelser. 

"Vuordit juovlaruohta" sangen er veldig populær i barnehagen. Den er litt skummel også, fordi her synges det om at juovlastállu skal komme med raiden sin. I den trekkes av villdyr. Fra de minste musene til store bjørner. 

Denne sangen "Gea šerres násti čuovga" synges ikke like mye.

Dál duhat ginttal, Nå tennes tusen julelys. 

Det er mange andre samiske julesanger og ikke nødvendigvis er kristen salmer, men de fant jeg ikke på youtube.com. Det er mulig å høre noen på NRK sámiráido direkte. 

Ellers er jo mye av desembermånens ord og aktiviteter knyttet til julen. 

Bihpporgáhkut - Pepperkaker

Lussekatter - Lussegáhkut

Engler - Eŋgelat

Juovlaniga borra buvrru - Julenissen spiser grøt

Adventskalender - Adveantakalendar

 Stjerne - Násti

 Julenisser - Juovlanigat

Adventsstjerne - Adveantanásti

Skrive gjenstanders navn og lime de fast rundt omkring i hjemmet

Jeg skriver her noen ord med oversettelsen til norsk som kan skrives ut eller kopieres for så å limes fast i gjenstander i hjemmet. Dette kan utvide det samiske ordforrådet ditt.

ORD SOM KAN SKRIVES UT OG LIMES RUNDT I HUSET:

KJØKKEN - GIEVKAN

STOL - STUOLLU

BORD - BEAVDI

KOPP - GOHPU

KAFFE - GÁFFE

MELK - MIELKI

KNIV - NIIBI

SPISESKJE - BASTE

BRØD - LÁIBI

MELK - MIELKI

VARMT - LIEKKAS, OM VANN, HUD -> PASSE VARMT.

VARMT - BÁHKAS, OM KAFFE, FEBER, OVN-> FOR VARMT

YTTERGANG - FEASKIR

LUE - GÁHPIR

SKO - SKUOVAT

SKALLER - GÁPMAGAT

BUKSER - BUVSSAT

SOKKER - SUOHKUT

MYGG - ČUOIKAT

VEPS - VIEVSSIS

GENSER - BÁIDI

VOGN - JORRI/VOVDNA

VOTTER - FÁHCAT

SKJERF - (ČEABET)LIIDNI

JAKKE - JÁHKKA/READJU

HYLLE - HILDU

UTE - OLGUN

SOL - BEAIVVAŠ

MÅNE - MÁNNU

REGN - ARVI

SNØR - BORGÁ

SNØ - MUHTA

BIL - BIILA

SYKKEL - SIHKKEL

HJELM - DORVOGÁHPPIR

DISSE - SUGUS

AKE - ČIERASTIT

SANDKASSE - SÁTTOGÁSSA

KALDT - ČOASKIS

FROST - BUOLAŠ

Under opplæring - Giellaoahpahalli

Sametinget har et prosjekt for å fremme samisk språk. Prosjektet "sámás muinna - snakk samisk te'mæ"
Snakk samisk te'mæ - Sametinget
Sámás muinna - blogg - Skrevet av språkambassadørene.
Bestill gratis lommeparlør armbånd og buttons

Barnehagen vil henge seg med på dette prosjektet. Jeg har fått button fra Sametinget hvor det står "Under opplæring" og "Giellaoahpahalli"(på nordsamisk). "Sámás muinna" og "Snakk Nord-samisk te'mæ" Dette skal prosjektdeltakere få og jeg håper dere blir å bruke de. Dette er for å minne oss i barnehagen om at dere har lyst å lære mer samisk i hverdagen og for å minne oss om å snakke mer samisk til dere.

Alle får også samisk lommeparlør. og armbånd.

#sámásmuinna #snakksamisktemæ

Skábma - Mørketid

Her er noen ord for årstiden.

Borga, uttalses bårga - Snevær

Buolaš, uttales boålasj - Kaldt, om vær.

Skábma roađđi, uttales skaabma råaththi, hvor th uttales som th i det engleske ordet the - Mørketids solrødme. 

 Olgun lea čuvvggodeamen - Ute lysner det til dag. 

Uttales: ålgon lea kjovggodeamen, hvor kj har samme lyd som kj i kjole.

 Njalkkas, uttales njalkkas - Glatt

Gáljjin uttales gaaljjin - Blnkis, holke

 Dálveskuovat, uttales daalveskoåvat - Vintersko

Olgun lea čuvvggodeamen - Ute lysner det til dag. 

Uttales: ålgon lea kjovggådeamen, hvor kj har samme lyd som kj i kjole. 

Ritni, uttales ritni - Rim på f.eks. trær.

Skábma áigi=mørketid

Lávlunboddu=sangsamling

Násti=stjerne

Guovssahas=nordlys

Mánnu=måne

Seavdnjat=mørkt

Lummalámppá=lommelykt

Girjjiid lohkkat - Lese bøker

Det å lese barnebøker for og sammen med ditt barn kan være en måte å utvide ditt samiske ordforråd. 

Det kan være hensiktsmessig å velge en bok som passer for deg og din samiskspråklige kompetanse.
Er du helt nybegynner kan boka  "MU VUOSTAŠ DUHÁT SÁNI" være den du velger. Er du litt viderekommende kan du velge boka "Beagabeaga ja Biera". 

Det er lurt å ta hensyn til alderen på barnet du skal lese til. Temaet og historien i boka må passe til barnet også. Men det finnes bøker som er lettleste men likevel ment for litt eldre barn. Og skulle du velge en bok som har mye tekst, vil det være viktigst å fortelle om boka på samisk enn å lese hele teksten og hele boka.
Å ha sett gjennom boken du har tenkt å lese eller fortelle til barnet vil kunne gi deg selvtillit, trygghet og litt flyt i lesingen eller fortellingen. 

Når du har funnet den boka du vil lese eller fortelle til barnet, kan du se gjennom den, lese den for deg selv og bli litt kjent med de ordene som er i boka. Hvis det er noen ord som du er usikker på kan du spørre noen som kan samisk. Eller så kan du spørre barnet om hva ting er. Tenk deg hvor stolt barnet blir om det kan lære noe til deg som voksen.

Så lykke til. Bare å spørre om du har noen spørsmål.


Les for meg - babyverden.no

Hensikte med at foreldre lære samisk og hva hver enkelt forelder kan gjøre selv

Spørsmål og svar

Hva oppnår jeg med å lære samisk, og ved å begynne å bruke samisk hjemme?

Hjemme er det stedet hvor vi bruker mesteparten av vår tid sammen med vår familie. Her er det familien som bestemmer reglene for bruk av samisk. Når barn skal lære seg et språk, trenger de å høre det språket mye og de trenger å oppleve positive holdninger om samisk språk. Hjemmet har stor innflytelse over barna og kan på den måten skape et miljø som oppmuntre barna til å lære seg og til å snakke samisk. 

Vil mine begrensede språkkunnskaper i samisk hjelpe mine barn?

Å snakke samisk hjemme er ikke en alt-eller-ingenting sak. Begynn å bruke det du allerede kan. Å ha som målsetting å utvide dine kunnskaper i og på samisk. 

Det er flere måter du kan gjøre dette på, blant annet:

• begynne på samiskkurs
• les samiske barnebøker sammen med og for dine barn
• skriv gjenstanders navn på papir og lim de fast rundt omkring i hjemmet. 
• tilbringe tid sammen med de som kan mer samisk enn deg

Når du som forelder bruker noen samiske ord, og viser interesse for det samiske språket, vil dette øker statusen til det samiske språket for ditt barn. Jeg har selv opplevd at barn sier: "Oja du kan også samisk!" eller: "Min pappa kan også litt samisk!". Det foreldre viser interesse for, viser barn også mer interesse for. 

Når jeg snakker samisk til mine barn så svarer de på norsk. Hva kan jeg gjøre?

Det er ingen grunn til å miste håpet. Barna vokser opp med norsk overalt, og det er normalt for barn å imitere det de hører mye av. Men, hvis du snakker samisk til barnet, hvis du setter barnet ditt i samisk barnehage og på samisk skole/klasse, er det en veldig god sjanse for at barnet vil snakke samisk flytende når det vokser opp. Hvis du har inntrykk av at barnet ditt forstår samisk er det liten grunn til å begynne å snakke norsk til barnet. 
Det er her også viktig å vise barnet at det er greit å snakke norsk også. Det å lære samisk skal og bør ikke gå på bekostning av den norskspråklige utviklingen. Barn skal ikke føle at deres språk er mindre verdt enn andres, uansett hvilke språk det velger å bruke i ulike sammenhenger. 

Barnet mitt sier at det ikke forstår samisk når jeg snakker til det. Hva kan jeg gjøre?

Det kan hende barnet forstår mer norsk enn samisk. Det er likevel ikke grunn til å slutte å snakke samisk med barnet. Det kan noen ganger være hensiktsmessig å avtale med barnet at dere for eksempel snakker samisk når dere spiller brettspill, spiser kvelds, middag, frokost eller andre situasjoner. Dette vil gi en tydeligere ramme for når det forventes at barnet skal svare på samisk, og når det ikke forventes. En vil nødig skape en slik situasjon at barnet ikke tør eller vil snakke med sine foreldre for at det er redd for å ikke kunne imøtekomme de krav foreldrene har. 

Noen linker om flerspråklig læring

Flerspråklige barn er ressurssterke barn

Slik lærer barn språk

Om flerspråklighet på Dagbladet

Slik blir barnet språk-vinner
Bred enighet i internasjonal forskning om fordeler ved tospråklighet

Čakča - Høst

Ođđa mánáidgárdde jáhkki álga - Nytt barnehageår begynner

Her kommer noen ord og uttrykk som kan være aktuelle nå. Både i forhold til været, og i forhold til det vi høster fra naturen. Velkommen til et nytt barnehageår. 

Eahkkesroađđi - Uttales eahkkes-roaththi hvor th uttales som th i ordet the - Betyr kvelds-solrødme. 

Det at himmelen blir rød når sola går ned. Dette ser vi mer av i denne tiden av året.

Buđetbealdu - Uttales buthet-bealdo - Potetåker

 Guobbarat - Uttales goåbbarat - Sopp i flertall
Guoppar - Uttales goåppar - Sopp i entall

 Jieret - Uttales jiereht - Rips i entall
Jierehat - Uttales jierehat - Rips i flertall

 Sarrihat - Uttales sarrihat - Blåbær i flertall
Sarrit - Uttales sarrit - Blåbær i entall

Vuorstaš muohta - Uttales voåstasj moåhta - Første snø
Juolgeluodda - Uttales joålgeloådda - Fotspor
Vahca - vahtsa - Nysnø

Geasse sánit - Ord for sommeren

Sommer og ferie og nye ord - på samisk

Geassi ja luopmu  ja ođđa sánit

Geassemánnu (uttales gæssemanno) betyr sommermåneden - Juni.
Suoidnemánnu (uttales soåidnemanno) betyr gressmåneden - Juli.

Borgemánnu (uttales bårgemanno) betyr "reinen har felt pels"måned - August. Bildet er fra et mini-potetland barnehagen hadde en august. Men det året ble potetene tatt opp veldig tidlig.

Čuoikka (uttales tjoåikka) - Mygg.

Iisa (uttales iisa) - Is, om fløteis eller saft is.
Lákca jiekŋa (uttales laktsa jieknja) - Fløteis, og dette er vel egentlig det korrekte ordet.

Báhkka (uttales bahkka) - Varmt i været.
Bivval (uttales bivval) - mildt/varmt om været, gjerne om våren eller høsten.

Báhkas (uttales bahkas) - For varmt, om mat, drikke, ovn, bål og liknende.

 Čoaskis (uttales tjåaskis) - Kaldt, om været.
Galmmas (uttales galmmas) - Kaldt, drikke, mat, luften ute eller inne, is og liknende.

Arvi (uttales arvi) - Regn.
Men på bildet over er det:
Šlahtti (uttales shlahtti, lyden sh som i det engelseke orden "she") - Sludd,
som det var tirsdag 16. juni 2014 kl. 11.15 i Alta.

Buorre geassi - God sommer

Hvordan lese samisk

Hvordan hilse på samisk - Moht dearvvahit sámegilli

Hei 

Når du skal hilse på samisk er "Hei!"  ganske enkelt og rett frem. Alle forstår det. Men jeg personlig liker om noen tar seg bryet med å hilse på meg på mitt hjertespråk. 

Bures - uttales "bores"

Besvares med "Bures!". Dette er håndhilsning. Det er også skikk å reise seg når folk håndhilser på deg, og det er den som kommer som forventes å ta initiativet til å håndhilse. Du skal håndhilse de som du ikke har hilst på før, om det er lenge siden du har sett denne personen, eller om det har skjedd livs endringer siden sist du har sett vedkommende. F.eks. giftet seg, mistet noen, fått barn, og liknende. 

Buorre beaivvi - uttales "boårre bæivvi"

Betyr God dag, og kan besvares med "Buorre beaivvi!"  eller "Ipmel atti!". Ipmel atti betyr rett oversatt "Gud ga" (den gode dagen). 

Buorre iđit (uttales boårre ithit) og her uttales th som i det engelsek ordet the - God morgen

Buorre eahket (uttales boårre æhket) - God kveld

Buorre idja (uttales boårre idd`ja) - God natt

Disse tre kan besvares som "Buorre beaivvi", men da selvsagt med det samme som du blir hilst med. God dag for God dag, god morgen for god morgen osv. 

Mana dearvan - uttales mana dærvan

Sies når noen skal dra, av den som blir igjen. Dette betyr "dra vel". 

Báze dearvan - badse dærvan

Sies når du skal dra, til den som blir igjen. Dette betyr "bli igjen vel".

Også kommer de hilsninger som gjelder nå:

Buorre geassi (boårre gæssi) - God sommer

og

Buorre geasseluopmu (boårre gæsseloåpmo) - God sommerferie

Hvordan lese på samisk